EUR - Euro

Euroen (valutakode: EUR; symbol: €), som er delt inn i 100 mindre enheter kalt cent, er valuta og lovlig betalingsmiddel i eurosonen, som består av 21 land av totalt 27 EU-medlemsland, deriblant Tyskland, Frankrike, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Hellas, Finland, Estland, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Portugal, Slovenia, Slovakia og Spania. I tillegg til disse brukes euroen som lovlig betalingsmiddel i seks andre land. Totalt gjennomfører rundt 350 millioner mennesker i Europa pengetransaksjoner i euro. I tillegg er flere andre valutaer, blant annet CFA-francene i Vest- og Sentral-Afrika, knyttet til euroen.

Målt i omsetningsvolum er euroen den nest mest omsatte valutaen i verden, etter den amerikanske dollaren. Den er også den nest største reservevalutaen.

Ikke alle EU-land bruker euroen som offisiell valuta. Noen valgte å beholde sin egen valuta, noe som var tilfellet for Danmark. Land som ikke oppfyller kravene for innføring av euroen, de nyeste EU-medlemmene og Sverige er blant dem som fortsatt bruker sin nasjonale valuta.

De offisielle organene som kontrollerer og forvalter euroen er Den europeiske sentralbanken (ECB), med sete i Frankfurt, Tyskland, og Eurosystemet, som består av sentralbankene i alle eurosonestatene. Disse to organene håndterer euroen på ulike måter. Mens Den europeiske sentralbanken har enerett til å administrere euroen, har Eurosystemet ansvar for trykking av sedler, preging av mynter og distribusjon i alle EU-medlemsland som bruker euroen som offisiell valuta.

Euroens historie og innføring

Euroen fikk sitt navn i 1995, men ble ikke tatt i bruk som betalingsmiddel med en gang. Den fungerte i stedet utelukkende som regnskapsvaluta og erstattet den tidligere europeiske valutaenheten (ECU) i 1999, med en vekslingskurs på 1:1. Faktiske sedler og mynter ble innført i 2002.

Euromynter

Utformingen av de nåværende myntene er lik på én side, der valøren er angitt mot en bakgrunn som viser et kart. Ettersom euroen brukes i så mange land, oppsto det også spørsmål om de mange ulike språkene. Løsningen ble å bruke latinske innskrifter, ettersom disse er mer utbredt enn gresk eller kyrillisk skrift. Arabiske tall ble brukt for å vise myntenes verdi. Tekst på nasjonale språk er tillatt på den andre siden av mynten.

Kartet i bakgrunnen, med unntak av 1-, 2- og 5-centmyntene, viser de 15 landene som var EU-medlemmer da den nye valutaen ble innført og satt i omløp. Fra 2007 har de fleste myntene fått et nytt kart som også inkluderer land som ikke er EU-medlemmer, som Norge. De gamle 1-, 2- og 5-centmyntene beholdt sitt opprinnelige design. Myntenes nasjonale side er landsspesifikk, noe som betyr at hvert land kan velge et bilde som representerer det og vise det på mynten. Selv om myntene er ulike i design, behandles de likt, og en euro fra for eksempel Hellas kan brukes i Spania, og omvendt. Det er totalt 8 myntvalører i omløp. Centmynter er 1-, 2-, 5-, 10-, 20- og 50-centmynter, mens euromyntene er €1- og €2-mynter.

Eurosedler

I motsetning til myntene har eurosedlene felles design på både forsiden og baksiden. Valørene i omløp er €5, €10, €20, €50, €100 og €200. 500-eurosedelen utstedes ikke lenger, men er fortsatt lovlig betalingsmiddel. De skiller seg fra hverandre ved farge og avbildning av en utvalgt kunsthistorisk periode fra Europas historie. Forsiden av sedlene viser motiver av vinduer og porter, mens baksiden viser broer, for å symbolisere forbindelsen mellom landene som bruker valutaen, og for å representere en vei inn i fremtiden.

Selv om broene er ment å være generiske og ikke basert på noen bestemt bro, viste det opprinnelige designet noen faktiske broer, som Rialto og Pont de Neuilly. Selv om visse trekk fra disse broene ble beholdt i de nye designene, skal hver bro være ikke-spesifikk. I 2013 ble det innført enkelte designendringer.